Sannheten om konflikten mellom norske myndigheter og iGaming bransjen

Et emne som ofte forvirrer norske spillere er den pågående konflikten mellom norske myndigheter og spillbransjen. Denne har riktignok pågått helt siden 2003, men fortsatt er det mye uavklart rundt hva den egentlig består av. I en årrekke var det relativt stille rundt dette, men Kultur- og likestillingsminister Abid Raja blåste ny vind i konflikten når han i sin siste periode tok opp fakkelen igjen.

Den opprinnelige konflikten startet i 2003 da Norsk Tipping fikk enerett på pengespill i det norske markedet. Argumentet bak dette vedtaket var at myndighetene ønsket å forebygge og bekjempe spilleavhengighet, hvitvasking av penger og økonomisk kriminalitet. Imidlertid ble det også sett som et grep for å styrke det statlige monopolet på pengespill her i landet.

En rekke operatører av nettcasinoer tok derfor bestemmelsen inn for høyesterett og EFTA-domstolen tre år senere, men tapte saken. Siden denne gang har det vært åpen konflikt rundt hvorvidt Norsk Tipping monopolet står i strid med EØS regelverket for fri konkurranse innad i det europeiske samarbeidet. 

Hva står striden om?

Det partene strides om er avsnittet om fri konkurranse innad i den europeiske unionen. Mer bestemt handler dette om frikonkurransemodellen som tilsier at alle europeiske selskaper skal kunne stille likt i konkurransen på tvers av landegrenser i EØS. Utgangspunktet for denne er at det finnes tilsvarende industri i landet allerede.

Imidlertid finnes det også noen unntak som handler om å beskytte nasjonale interesser. Det er denne retten norske myndigheter påberoper seg når det kommer til pengespill i det norske markedet. For ettersom det allerede finnes pengespill i Norge, så vil EØS avtalen om frihandel være aktuell. 

Dermed har begge parter tolket lovverket i sin favør, noe som danner grunnlaget for striden som har stått i snart 20 år. Norske myndigheter mener de har retten til å sette dette til side, mens operatørene mener de har rett til å tilby sine spill i markedet. 

Tiltak fra norske myndigheter

Allerede i 2008 gjorde norske myndigheter et forsøk på å begrense tilgangen til pengespill i Norge. Dette gjorde de ved å fjerne de fritt utplasserte spilleautomatene som man tidligere fant på hvert kjøpesenter og kiosk i Norge. Disse automatene var riktignok Norsk Tipping sine, men det viste tydelig hvilken retning myndighetene ønsket å gå videre i.

Det var først ti år senere (2018) at det neste store vedtaket kom mot den internasjonale spillbransjen. Da vedtok Stortinget det mye omstridte Betalingsformidlingsforbudet som skulle hindre at norske banker og andre foretak skulle yte betalingstjenester på vegne av spillselskapene i Norge.

Dette var tiltaket som daværende kulturminister Abid Raja mente ville strupe den internasjonale spill virksomheten i Norge. Imidlertid var det lite som tydet på at dette virket, og tvert imot har spillindustri fortsatt å vokse i den perioden Abid Raja satt som minister. De eneste dette vedtaket gikk utover var norsk næringsliv som tapte omsetning til FinTech og kryptovaluta løsninger. 

Hvilke parter er involvert i konflikten?

Selv om mye av striden ser ut til å stå mellom norske myndigheter og store aktører som Betsson og Kindred Group, så er det langt flere involvert enn dette. Spesielt på statlig side er det flere aktører som kan være vanskelig å få oversikt over. De er nemlig ikke bare involvert gjennom Kulturdepartementet, men også gjennom Finansdepartementet, Norsk Tipping og Lotteri- og Stiftelsestilsynet. 

Det er sistnevnte som har tatt mye av ledelsen på dette området. På pris side av konflikten er det de store operatørene som Kindred, Betsson og MGM som i stor grad har fått kjenne på oppmerksomheten fra myndighetene. Dette er nok en grunn til at denne saken i en årrekke har blitt skrevet en del om. 

Hvilke parter som har blitt trukket inn i saken har nemlig vært svært selektivt, noe som betyr at mindre operatører i langt større grad har fått jobbe uforstyrret i det norske markedet. 

Veien videre for spillbransjen i Norge

Tidligere sto norske myndigheter sammen med øvrige land i Norden i en samlet front mot det de anså som internasjonale spillselskaper. Imidlertid har dette endret seg betydelig etter at både danske og svenske myndigheter har innført regulerte markeder for pengespill i sine respektive land. 

Disse har derfor blitt trukket frem i den norske konflikten som dokumentasjon på at risikoen for et spillmarked som løper løpsk primært er propaganda, og at det tvert imot er god dokumentasjon på at statlig regulering av pengespill vil føre til økt verdi for spillere, samt kontroll for partene. 

Nå har spekulasjonene om at Norge vil innføre en tilsvarende lisensordning vært på trappene i flere år, men dette ble foreløpig satt på pause av regjeringen. Nåværende regjering tok nemlig stilling til dette spørsmålet i 2022 hvor de bekreftet at en forlengelse av Norsk Tipping - modellen ville fortsette i en ny periode. 

Norsk spillere må derfor igjen smøre seg med tålmodighet før de kan nyte godt av norske lisensierte nettcasinoer.  Så får vi se ved neste stortingsvalg om dette da igjen blir satt på agendaen av en potensielt blå regjering.